UiB : Universitetsbiblioteket : Bibliotek for juridiske fag : Tidligere utstillingerjur_head485.jpg (9242 bytes)
[http://www.ub.uib.no/css/marg.htm]

Velkommen, nye studenter

av
Kirsti Lothe Jacobsen
Utstilling 2008-III

Vi starter opp et nytt undervisningsår ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen, og ønsker nye og gamle studenter velkommen!

Denne utstillingen viser grunnlaget for den juridiske metoden - hvordan å finne retten.


Innhold

 



Du skal studere

"Juss"


"Juss"

Du skal studere juss. Hva vil det si?

Du skal lære deg å finne hva som er "gjeldende rett" på ulike rettsområder / samfunnsområder.

Hva er "gjeldende rett”?

Gjeldende rett er hva man kommer fram til ved å studere de ulike "rettskildfaktorene" -  også kalt "rettsgrunnlaget" på området.
Det kan også være at du vil studere retten på et rettsområde slik den var på et gitt tidspunkt en gang i fortiden (f eks arveretten slik den var før vi fikk vår någjeldende arvelov i 1972).

"Rettskildefaktorer" og juridisk metode

Hva er "rettskildefaktorer"?

Det er et system av kilder som en rettsanvender må bygge på for å finne hva som er gjeldende rett. Når dette skal gjøres, må man gå fram på en bestemt måte - man må bruke "den juridiske metode":

1) Loven

Det første man spør om er: Er det noen lov som regulerer det aktuelle temaet (f eks arv), og hva sier loven (om f eks barns arverett)?

Lovene publiseres offisielt i Norsk Lovtidene avd 1. Dette er en publikasjon som du finner på biblioteket, men den ligger også i Lovdatas betalingsdatabase: Her må du velge base LTI.

Men lovene blir gjort lettere tilgjengelig i lovsamlingen: "Norges lover". Det er den tykke, røde boka som alle kjenner. I de seneste årene er den begynt å komme ut hvert år - før kom den hvert annet år. Den inneholder så å si alle gjeldende lover med ordlyden slik den var på utgivelsestidspunktet av den trykte utgaven. Lovsamlingen er kronologisk ordnet dvs. at skal du til Kjøpsloven, må du se i lovsamlingen på 13. mai 1988 nr 27. Et register bak i boka viser til lovens dato og nummer.  Alle gjeldende lover ligger også l Lovdatas gratisbase.
Fra tid til annen endres loven - noen ofte, andre sjeldent. Når en lov endres, innarbeides endringen i den opprinnelige loven. Straffeloven er fra 1902, men er endret utallige ganger siden det. Likevel finner vi den fremdeles på år 1902 i Lovsamlingen. Dette vil si at vi aldri vet helt sikkert om det er siste versjon som finnes i "Norges lover". Mellom hver utgave av "Norges lover" må vi bruke "Norsk Lovtidend". Nå i dataalderen er vi imidlertid hjulpet av "Lovdata" som oppdaterer lovene straks lovendringen trer i kraft.

Neste spørsmål blir: Hva står i loven? Er det uklart? Omfatter loven det typetilfellet du har som spørsmål? Det kan være loven må tolkes? Et relevant spørsmål er da: Hva har lovgiver ment å gi uttrykk for i loven? Noe om dette finnes i lovens forarbeider.

2) Lovens forarbeider

Hvem er ”Lovgiver” og hvor finnes lovens forarbeider?

Det er Stortinget som bestemmer hva som skal bli ”Lov” – oftest etter forslag fra regjeringen, men utformingen av forslagene skjer i departementene. Derfor går vi til ”Stortingsforhandlingene” for å finne hva lovgiver har ment. Dette er et stort verk som inneholder dokumentasjon av Stortingets arbeid. Det kommer ut hvert år. Da Stortinget åpner i oktober ett år og holder på til neste Storting åpner i oktober neste år, er også dateringen på verket slik: Stortingsforhandlinger (2007-2008)
Verket er delt opp i 9 deler, og hver del er delt i flere bind.
De delene av verket som dreier seg om Stortingets lovgivingsarbeider er:

  • Ot.prp = Odelstingsproposisjoner (del IV): Lovforslag fra regjeringen til Odelstinget

  • Innst. O = Innstillinger til Odelstinget (del 6b) som vedkommende fagkomité i Stortinget utarbeider og sender til Odelstinget i forbindelse med et lovforslag.

  • Forhandlinger i Odelstinget (del VIII) = stenografiske referat fra debattene i Odelstinget

  • Forhandlingene i Lagtinget (del VIII) = stenografiske referat fra debattene i Lagtinget

I tillegg forekommer ofte NOUer = Norges offentlige utredninger som del av lovforarbeidene. En offentlig oppnevnt ekspertgruppe har fått i oppdrag å utrede en sak og ofte munner denne utredningen ut i et utkast til ny lov. Dette lovutkastet går så videre til regjeringen - (i praksis til et departement) som utformer sitt lovforslag om saken i en ot.prp.

For å gjøre gjennfinningsprosessen av en lovs forarbeider enklere, trekker man hvert år ut de delene av "Stortingsforhandlingene" som har med lovgivning å gjøre og samler disse i et eget verk: ”Forarbeid til lovene". Her samler man alle dokumentene som har med vedkommende lov under ett - under lovens nummer. Fargede skilleark markerer begynnelsen på en ny lov.

I dag er man ikke så avhengig av de fysiske bøkene som inneholder en lovs forarbeid som man var tidligere. De viktigste forarbeidene legges i dag ut på nettet. Dette er gjort konsekvent siden stortingsåret 1996/97. Gå inn på http://www.regjeringen.no/nb.html?id=4 og klikk på "Dokumenter". Lovforarbeider fra før dette ligger mer tilfeldig på nettet slik at det er meget sannsynlig at du må bruke forarbeidene til disse lovene i papirutgave.

Den juridiske metode gir også anvisning på hvordan å tolke loven - f eks er der regler om utvidende, innskrenkende eller om antitetisk tolkning. Man kan altså ikke fritt tolke inn i eller holde utenfor emner etter eget hode. Dette må gjøres etter riktige vurderinger.

3) Rettspraksis

Har man ennå ikke fått svar på det man ønsker å finne svar på, er neste rettskildefaktor domstolsavgjørelser. Da like tilfeller i utgangspunktet skal behandles likt, blir spørsmålet: Har Høyesterett behandlet et slikt tilfelle som det ønskes svar på? Hva ble resultatet.?

Høyesteretts avgjørelser refereres i ”Norsk rettstidende”.  De er lette å finne ved å søke i ”Lovdata”- betalingsversjonen. Her må du velge basen: HRA. Når man i litteraturen refererer til en høyesterettsdom, refererer man til hvor den er publisert: "Rt 1976 s. 1 " betyr: Norsk rettstidende, årgang 1976, side 1. I Lovdata skriver du i "Publisert"-feltet: Rt-1976-1

4) Andre rettskildefaktorer

Dette er de mest relevante rettskildefaktorene. Har man ennå ikke fått svar på det man ønsket svar på, er der flere faktorer å bygge på for å få svar, f. eks. lavere domstolers rettsavgjørelser, sedvanerett, kutymer på området, litteratur av kjente juridiske forfattere og reelle hensyn. Mye av dette stoffet ligger også i Lovdatas betalingsdel. (Klikk på "Baseoversikt")

På biblioteket

På Bibliotek for juridiske fag på Dragefjellet finner du alt du trenger til studiet av norsk juss og det meste av svensk og dansk juss - både kildemateriell og litteratur i form av bøker og tidsskrifter. Vi har også meget gode samlinger av tysk, engelsk, EU-rett og internasjonal juss - folkerett. Vi har dessuten oversiktsbøker over mange andre lands juss.

I dag må du som hovedregel bruke ulike databaser som hjelpemidler til å finne fram på biblioteket. Alle Universitetsbibliotekets databaser ligger samlet i Bibliotekportalen.  Her finner du databasen du søker ved å trykke på fanen: "Databasar"

a) Å finne litteratur

For å finne det du ønsker av juridisk litteratur, må du bruke ulike baser for de ulike litteraturtypene: Juridiske bøker søker du opp i Bibsys, mens en del norske juridiske artikler finner du lettest ved å søke i Lovdatas litteraturdatabase, i Idunn og i Norart.

b) Rettsdatabaser
 
Biblioteket abonnerer også på mange rettsdatabaser både fra inn- og utland.  Den viktigste for norske forhold er ”Lovdata” som finnes i to versjoner: gratis- og betalingsdatabase.
Videre vil jeg anbefale Juss-portalen: Juridisk nettviser. Her finner du gratis tilganger til juss fra store deler av verden.