UiB : Universitetsbiblioteket : Bibliotek for juridiske fag : Tidligere utstillingerjur_head485.jpg (9242 bytes)
 [http://www.ub.uib.no/css/marg.htm]

Nye lover og lovendringer

1. januar 2009

Tekst og montasje:
førstebibliotekar Kirsti Lothe Jacobsen
Utstilling 2009-I

Nytt år – nye lover. Som vanlig - 1. januar trer det i kraft nye lover og lovendringer – så også 1. januar 2009.


For å få en oversikt over disse nye lovene og lovendringene har Lovdatas hovedside en fullstendig liste. De nye lovene finner man ved vanlig søk i basen NL - lover. Lovendringene som er innbakt i de opprinnelige lovene, kan finnes ved søk i Norsk lovtidend avd. 1. I feltet ”dato” skriver man inn dato og nr. for endringsloven. Disse er gjengitt i dette dokumentet.

Før nyttår lå også endringslovene i Lovdatas base NL - lover. Da kunne man skrive i feltet ”I kraft”: 2009-01-01, og man fikk en liste på 40 treff som altså refererte til lover og lovendringer som skulle tre i kraft 1. januar 2009.

Et raskt overblikk på listen viser det faktum at det er svært få helt nye lover som trer i kraft i år. Av 40 treff er det bare 6 lover der hele loven er ny, mens det er gjort større eller mindre endringer i 34 tilfeller.


Nye lover

En ny lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (lov-2005-06-17-67) er endelig trådt i kraft. Loven ble gitt i 2005 og skulle tre i kraft ”fra den tid kongen bestemmer”. Samtidig oppheves den gamle skattebetalingsloven fra 1952.

En annen forholdsvis gammel lov som først trer i kraft fra 2009, er den nye lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd – offentleglova - (Lov-2006-05-19-16) fra 2006. Den opphever den gamle loven fra 1970 om offentlighet i forvaltningen. En del nye forskrifter måtte på plass før den nye loven kunne ta til å gjelde. Formålet med den nye loven er ”å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon.”

Den nye tolloven - lov om toll og vareførsel – (lov-2007-12-21-119) trådte også i kraft ved årsskiftet. Dette er først og fremst en modernisering av den gamle tolloven fra 1966. Bl.a. er en del av forskriftene til den gamle loven løftet opp på lovnivå slik at man kan finne de aller fleste regler om toll og vareførsel i én lov.

Havressursloven – (lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar – lov-2008-06-06-37) er også ny av året. ”Formålet med lova er å sikre ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet og å medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna.” (§1). Fra Ot.prp.20 (2007-2008): ” Lova har fleire viktige nyvinningar. Det viktigaste er at lova skal gjelde for alle viltlevande marine ressursar og tilhøyrande genetisk materiale. Havressurslova regulerer såleis ikkje berre næringsverksemd knytt til dei tradisjonelle ressursane. Lova skal også leggje til rette for å regulere og forvalte nye ressursar som ikkje har vore omfatta av saltvassfiskelova. Lova femner om all hausting og anna utnytting av ressursane som er omfatta av lova. Saltvassfiskelova (saltvannsfiskeloven) derimot legg hovudvekta på tradisjonelt fiske og tradisjonell fangst. Vidare femner havressurslova også om anna utnytting av viltlevande marine ressursar, til dømes ved bioprospektering. Lova gjev såleis heimel til å stille vilkår, til dømes om deling av fordelar, ved hausting eller utnytting av ressursar som vert omfatta av lova.”

Lov om redaksjonell fridom i media, (lov- 2008-06-13-41) er også ny av året. ”Føremålet med lova er å sikre redaksjonell fridom i media.” Loven gjelder for ”dagsaviser og andre periodiske publikasjonar som driv journalistisk produksjon og formidling av nyhende, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt,” kringkasting og ”elektroniske massemedium som har tilsvarande føremål og funksjon som medium nemnde” over. Loven ble til etter en grunnlovesendring, Grunnloven § 110.

Den siste av de nye lovene som trådte i kraft 1. januar 2009 er lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne – (lov-2008-06-20-42). ”Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes.” Loven er todelt: en diskrimineringsdel og en tilgjengelighetsdel der det innføres en plikt til generell tilrettelegging og individuell tilrettelegging, og en særskilt plikt til tilrettelegging på noen utvalgte samfunnsområder.


Endringer i eksisterende lover

I alle fall to lovendringer har skapt mye røre i året som gikk:

Den antagelig mest omtalte lovendringen som gjelder fra 2009, er innføringen av felles ekteskapslov (lov 2008-06-27-53) for heterofile og homofile par. Denne endringen medfører endringer i flere lover: ekteskapsloven, barnelova, adopsjonsloven, bioteknologiloven osv. Den opphever partnerskapsloven, og § 1 slår enkelt og greit fast: ”To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap.” Angående kirkelige vielser sier § 13 at kirken kan nekte vielse der en av partene er fraskilt eller personene er av samme kjønn. Dette er noe den enkelte prest av samvittighetsgrunner kan bestemme selv.

Det som har ført til de helt store diskusjonene, er nok innføringen av muligheten for homofile par til å få adoptere barn og muligheten for bioteknologisk bistand til å få egne barn.

En annen mye omtalt og diskutert lovendring er kriminaliseringen av kjøp av sex-tjenester. Denne kriminaliseringen er tatt inn i straffeloven. I kapittel 19 om seksualforbrytelser er det føyet til en § 202 A (lov-2008-12-12-104) som straffer den som "skaffer seg eller andre seksuell omgang eller handling ved å yte eller avtale vederlag". Strafferammen er bøter eller fengsel i inntil seks måneder, men dersom sex-selgeren er under 18 år, er strafferammen inntil to års fengsel (§ 203). Denne endringen i straffeloven medfører også en liten endring i straffeprosessloven § 216 B.

Det har vært mye debatt om denne lovendringen. Regjeringen ønsker med loven ikke bare å skåne den enkelte sex-yter, men også å demme opp mot den stadig økende organiseringen av sex-handelen fra utenlandsk organisert menneskehandel. Argumentet mot loven har vært at prostitusjonen bare vil gå under jorden - noe som kan føre til en forverrelse av forholdene for de prostituerte.

Forsikringsselskaper har tidvis nektet å forsikre enkeltpersoner, f. eks. barn med dysleksi og andre milde funksjonshemninger. Etter en lovendring i forsikringsavtaleloven (lov-2008-06-27-65) blir slik diskriminering forbudt: "Selskapet kan ikke uten saklig grunn nekte noen på vanlige vilkår en forsikring som selskapet ellers tilbyr allmennheten." Hva som er ”saklig grunn”, blir gjort greie for i § 3-10: Forholdet må medføre en ”særlig risiko” hvis det er rimelig sammenheng mellom den særlige risikoen og avslaget.

I dyrevernloven er det gjort endringer (lov-2002-04-19-11) i reglene om kastrering. Det er i utgangspunktet ulovlig å kastrere hund, reinbukk og gris.

Også lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell er endret (lov 2009-12-19-120), bl.a. for å implementere direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Direktivet vil få virkning for alle lovregulerte yrker i EØS-området.

Og ifølge lov om endringer i pengespill- og lotterilovgivningen (lov-2003-08-29-90) gjøres loven om pengespill bl.a. også gjeldende for Svalbard. Der er dessuten gjort endringer i fordelingen av overskuddet av spillevirksomheten i Norsk tipping. En annen lovendring her er lov-2008-12-19-116 som fører til at en spiller selv delvis kan bestemme at innsatsbeløpet til spill som omfattes av denne loven, etter nærmere regler fastsatt av Kongen, fordeles direkte til en enhet som er registrert i frivillighetsregisteret. Endringen skal gi mulighet for å utbetale deler av innsatsen til Norsk tippings spill til de lokale og regionale frivillige lag, organisasjoner og foreninger den enkelte spiller selv prioriterer når spilleren benytter seg av Norsk tippings pengespilltilbud. Ordningen kalles grasrotandelen.

En tredje endring i denne loven (lov-2008-12-19-117) gjelder bl.a. betalingsformidling. Det skal ikke være lov å formidle pengespill i forbindelse med idrettskonkurranser og andre konkurranser og tallspill. Det er like ens forbudt å selge eller falby kuponger og lignende i slike tiltak. Som formidling av pengespill uten hjemmel i lov regnes blant annet betalingsformidling av innsats og gevinst i slike pengespill.

Pasientrettighetslova har fått nye regler (lov-2006-12-22-99) om bl.a. helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse (kap. 4A). Formålet med reglene i dette kapitlet er å yte nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade samt å forebygge og begrense bruk av tvang.

Pasientskadeloven har fått noen endringer (lov-2007-06-29-78). Bl.a. skal den ikke være til hinder for at den skadede kan fremme krav overfor andre enn Norsk pasientskadeerstatning. Det er også gitt nye regler om plikt for både private og offentlige helseforetak til å betale tilskudd til Norsk pasientskadeerstatning.

Lov om endringer i aksjelovgivningen (lov-2006-12-15-88) fører til en del endringer i aksjelovgivningen bl.a. angående transaksjoner mellom selskapet og aksjeeiere, tegningsrettigheter, i kap. 4. Om lån med særlige vilkår og Transaksjoner mellom selskapet og aksjeeiere.

Kredittkjøploven har også fått en lovendring. Lov 2008-06-20-45 gir kredittyter en plikt til skriftlig å be forbrukeren om å overveie å avstå fra å ta opp lån dersom han antar at forbrukerens økonomiske evne eller andre forhold skulle tilsi det.

Opplæringslova har fått ny formålsparagraf (lov-2008-12-19-118). Den er flyttet til § 1 i loven og endret for å komme i nærmere kontakt med samfunnsutviklingen og med større vekt på å skape god internasjonal forståing. Det skal legges vekt på kulturarven og de demokratiske grunnverdiene. Likeså skal elevene læres opp til ”vitenskapleg tenkjemåte” og til å handle etisk og miljøbevisst. ”Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst.”

De andre endringene i opplæringslova og privatskolelova (lov-2008-06-20-48) dreier seg bl.a. om regler for ”rådgjevande røysting" ved spørsmål om "skifte av hovudmål” (nynorsk eller bokmål som opplæringsmål på skolen). Retten til tegnspråkopplæring som førstespråk blir også utvidet, og elever med minoritetsbakgrunn i videregående skole får rett til særskilt norskopplæring. Loven utvider også retten til videregående opplæring for voksne.

Og sist men ikke minst: Skolen skal gi elevane gratis frukt og grønsaker.

Og endringen i barnehageloven (lov-2008-08-08-73) gir alle barn under skolealder en rett til plass i barnehage.

Universitets- og høyskoleloven har flere endringer (lov-2008-12-12-105). Særlig kan nevnes at Universitetene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø har et særskilt nasjonalt ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde museer med vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger. Det er også gjort endringer i mange enkeltparagrafer. B.a. skal andre universiteter og høyskoler under denne loven informeres om vedtaket om utestenging av en student slik at han/hun ikke skal kunne omgå utestengingen og ta eksamen ved annen institusjon.

Ligningsloven er også endret (lov-2008-06-27-57). Her dreier lovendringen seg bl.a. om følgende: ”Godkjent salgsorganisasjon for fisk, skal ukrevet gi opplysninger om all omsetning av råfisk som i førstehånd er omsatt eller godkjent omsatt gjennom salgsorganisasjonen.”

Kulturminneloven er endret (lov-2008-09-12-75) ved at det bl.a. er innført utførselsforbud: "Kunst eller kulturmateriale som har stor betydning for bevaring, forskning eller formidling av kulturarv, kunst og historie i Norge, må ikke føres ut av landet uten tillatelse fra rette myndighet."

I ferieloven er der bl a. gjort endringer (lov-2008-12-05-82) for arbeidstakere over 60 år. Nå gjelder regelen om én ekstra ferieuke for alle som fyller 60 år det året, mens man før måtte fylle 60 år innen 1. september for å nyte godt av ekstra ferie det året man fylte 60 år.

Dessuten får arbeidstaker en plikt til å avvikle ferie i 25 virkedager. Man skal altså ikke kunne få utbetalt økonomisk kompensasjon for manglende avviklet ferie. Imidlertid kan man ved skriftlig avtale overføre inntil 12 virkedager til kommende år. Det kan også avtales (skriftlig) forskuddsferie på inntil 12 virkedager (dersom man ett år trenger ekstra lang ferie).

Andre endringer er også gjort bl.a. i arbeidsmarkedsloven og arbeidsmiljøloven.

En liten men viktig endring (lov-2008-12-12-84) er gjort i folketrygdloven. Det blir åpnet for at også annet helsepersonell enn leger (som f. eks. fysioterapeuter eller kiropraktorer) kan skrive ut sykemelding for et begrenset tidsrom.

Finansdepartementet har en del småendringer i lovene som ligger under det: Endringene (lov-2008-12-12-87) i arveavgiftsloven dreier seg om verdsettelsen av ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlig selskap og kommandittselskap og av private fremkomstmidler som biler og lignende.

Samboere kan glede seg over lovendringen (lov-2008-12-12-92) i dokumentavgiftsloven som nå - etter lovendringen - likestilles med ektepar. De blir fritatt for dokumentavgift ved overføring av felles bolig ved samlivsbrudd.

Endringen (lov-2008-12-12-89) i merverdilovens § 5b føyer ”tjenester i form av rett til å overvære teater-, opera-, ballett- og sirkusforestillinger, konsert- og idrettsarrangementer, utstillinger i gallerier og museer, samt adgang til fornøyelsesparker, opplevelsessentra, dansetilstelninger med levende musikk og datatreff og lignende arrangementer rettet mot barn og ungdom” til listen over unntak i loven der noen kapitler i loven ikke gjelder.

En liten endring (lov-2008-12-12-95) i lov om skatt til Svalbard nevnes i oversikten: "Selvangivelse med vedlegg leveres til skattekontoret innen utgangen av april i året etter inntektsåret."

Også regnskapsloven har en liten endring (lov-2008-12-12-98) i § 9-3: ”Departementet kan ved forskrift bestemme at forvaltningsorgan skal gi opplysninger til Regnskapsregisteret som er egnet til å fastslå regnskapsplikt etter § 1-2 første til fjerde ledd."

Endringene i skatteloven er mer omfattende og dreier seg om mange forskjellige paragrafer. Jeg nøyer meg med å vise til endringsloven (lov-2008-12-12-99).

Folketrygdloven er endret ved flere endringslover. Endring lov-2008-12-19-106 dreier seg om arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner. Endring lov-2008-12-19-107 dreier seg bl.a. om sykepenger til pensjonister mellom 67 og 69 år, noen regler om uførepensjon, noen regler om ytelser til gjenlevende ektefelle, regler om barnepensjoner og regler om reduksjon av alderspensjon dersom en pensjonist mellom 69 og 70 år har pensjonsgivende inntekt. Den 3. endringsloven til folketrygdloven (lov-2008-12-19-109) dreier seg om endringer i kap. 21 om saksbehandling, klage og anke i trygdesaker osv.

Lov om endringar i legemiddelloven, apotekloven og lov om medisinsk utstyr (lov-2008-12-19-110) gjelder bl.a. prisfastsettelse på legemidler (§ 6), tilsynsmyndighet i lov om medisinsk utstyr, og diverse andre bestemmelser.

Voldsoffererstatningsloven er endret (lov-2008-12-19-115). For hvert enkelt skadetilfelle ytes det ikke høyere voldsoffererstatning enn 40 ganger grunnbeløpet i folketrygden.

En endring (lov-2008-12-19-121) i naturskadeloven § 1 tar bort og overfører pkt. 2 og pkt. 3 i den gamle loven til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). § 1 sier nå kort og godt: ”Statens naturskadefond har til oppgave å yte erstatning for naturskader i de tilfeller hvor det ikke er adgang til å forsikre seg mot skaden ved en alminnelig forsikring.” Regjeringen mener det er behov for en mer helhetlig, effektiv og styrket bistand til skredforebygging, og har bestemt at de statlige forvaltningsoppgavene innen skredforebygging skal ivaretas av NVE.

Mesterbrevloven er endret (lov-2008-12-19-122). Endringen åpner for at misbruk av mestertittel og mestermerket kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr. Det har vært svært tungvint å iverksette sanksjoner overfor overtredere av loven som før forutsatte politianmeldelse og rettskraftig dom.