UiB : Universitetsbiblioteket : Det juridiske fakultetsbibliotek
[http://www.ub.uib.no/css/marg.htm]


FRA EU-DIREKTIV OG -FORORDNING
TIL NORSK LOV

en utstilling

Det juridiske fakultetsbibliotek viste våren 1999 en utstilling om hvorledes EU-direktiver og -forordninger blir til norsk lov. Ansvarlige for utstillingen var avdelingsbibliotekar Liv Glasser (ved European Documentation Centre) og hovedbibliotekar Jørn W. Ruud. Denne oversikten er en (i des 2000 revidert) web-versjon av brosjyren som er utarbeidet i anledning utstillingen. Det er – der hvor det er mulig – lagt inn pekere mot den informasjonen det vises til. Til slutt følger en liten ordliste. Se forøvrig web-artikkelen "Søk etter kildene i EU og EØS".

Bergen, 30. mars 1999
Halvor Kongshavn
fakultetsbibliotekar


EØS-avtalen

Den 1. januar 1994 trådte avtalen om det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS-avtalen) i kraft. Dette er en avtale mellom medlemsstatene i EU (den europeiske union) på den ene siden og medlemstatene i EFTA (det europeiske frihandelsområde) – med unntak av Sveits – på den andre siden. (Se EFTAs web-side "EEA introduction".)

Gjennom avtalen forplikter Norge seg til å arbeide for fritt varebytte, fri bevegelse for personer, fri bevegelse for tjenester og fri bevegelse av kapital. I tillegg skal avtalepartene arbeide for like konkurransevilkår og nærmere samarbeid på områder som forskning, miljø, utdannelse og sosialpolitikk,

EØS-avtalen består av en hoveddel på 129 artikler foruten 49 protokoller og 22 vedlegg, tilsammen 1.300 EF-rettsakter som disse vedleggene viser til. Ved "Tilleggsavtalen" i 1994 ble avtalen utvidet med ca. 500 rettsakter. Årlig kommer det mange nye rettsakter til. Rettsaktene kan bestå både av forordninger og direktiver.


Inkorporering og transformering

Gjennomføringen av EU-regelverket til norske bestemmelser kan skje på to måter. Enten som inkorporering i norsk lov eller som transformering. Inkorporering skjer ved at den aktuelle bestemmelse blir tatt opp direkte som norsk lov. (Stortinget vedtar en paragraf som ved henvisning til traktaten sier at denne bestemmelsen skal gjelde som norsk lov.) Ved transformering omskrives bestemmelsene til norsk lov, eller eksisterende lov tilpasses disse.

EØS-avtalen ble gjennomført i Norge både ved inkorporering og transformasjon. De 129 artiklene er gjort til formell norsk lov gjennom EØS-loven av 27. november 1992 nr. 109, og forordningene ble inkorporert i lov eller i form av forskrifter. I dag er det transformeringen av direktiv og forordninger til lover eller forskrifter som utgjør den store mengden av nytt regelverk Norge blir tilført som konsekvens av avtalen.


Hvordan vedtas nye regler i EØS?

Følgende institusjoner er involvert i saksgangen: EU-Kommisjonen, EFTA-statenes faste komite, EØS-komitéen, EØS-rådet, EØS-utvalget og Stortinget (se ordliste nedenfor).

EØS-avtalen forplikter EU-Kommisjonen til å innhente synspunkter fra EFTA-landene før nytt EU-regelverk blir vedtatt. Slik gis EFTA-landene en mulighet til å påvirke de bestemmelser som skal innføres i EU. Gassdirektivet, hvor Norge kom med flere utspill, illustrerer dette.

Utstillingen: et eksempel fra transportsektoren

EØS-komiteen (se ordliste nedenfor) avgjør om nye EU-regelverk skal innlemmes i EØS-avtalen. Forut for dette vedtaket informerer Regjeringen Stortingets EØS-utvalg om den forestående beslutning i EØS-komiteen. EØS-komiteens vedtak kunngjøres i EØS-tillegget til De europeiske fellesskaps Tidende. Dersom de nye bestemmelsene er av særlig viktighet, skal de behandles etter Grunnlovens § 26, annet ledd.

Denne prosessen har vi forsøkt å få frem gjennom utstillingen hvor vi har fulgt Rådsforordning 2027/97 – om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport) gjennom de ulike instanser:

Regjeringen kunngjorde gjennom en kongelig resolusjon (kgl.res.) norsk deltakelse i forslaget fra EØS-komiteen. En proposisjon (St.prp. nr. 72 (1997-98)) ble forelagt Stortinget med anmodning om samtykke til å ratifisere det nye tillegget til EØS-avtalen. I henhold til vanlig praksis ble proposisjonen sendt via en av Stortingets faste fagkomiteer, i dette tilfelle Justiskomiteen. Komiteen utarbeidet på grunnlag av proposisjonen Innst. S. nr. 4 (1998-99) som ble debattert og votert over i Stortingets plenum.

Regjeringen kunngjorde deretter gjennom en kgl.res. at de forfatningsmessige krav etter Grunnlovens § 26 var oppfylt. Justisdepartementet fremmet så gjennom Statsråd en odelstingsproposisjon (Ot.prp. nr. 70 (1997-98)) med det lovforslag det nye tillegget i EØS-avtalen nødvendiggjorde – om lov om endringer i lov 11. juni 1993 nr 101 om luftfart (EØS-tilpasning).

Den videre behandling i Stortinget blir etter dette den samme som for andre nye norske lover:

Odelstingsproposisjonen ble først behandlet av Justiskomiteen som presenterte den for Odelstinget i Innst. O. nr. 2 (1998-99) som ble debattert og votert over. Odelstingets vedtak ble kunngjort i Besl. O. nr. 1 (1998-99) som ble sendt Lagtinget. Lagtinget var enig og sendte lovvedtaket til Kongen for sanksjon – og endelig kunngjøring i Norsk Lovtidend 1998 s. 1578: "Lov av 30. oktober 1998 nr 66 om endringer i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (EØS-tilpasning)".


Eller i kortform:

Rådsforordning 2027/97 —> St.prp. nr. 72 (1997-98) —> Innst. S. nr. 4 (1998-99) —> Ot.prp. nr. 70 (1997-98) —> Innst. O. nr. 2 (1998-99) —> Besl. O. nr. 1 (1998-99) —> Lov av 30. oktober 1998 nr. 66 om endringer i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart


Ordliste

  • Forordning:
    vedtak som gjøres av Ministerrådet eller kommisjonen og som gjelder som lov i hvert medlemsland.
  • Direktiv:
    er en EF-rettsakt som er bindende for medlemslandene når det gjelder den generelle målsettingen. Medlemmene må selv sørge for å gjennomføre direktivenes målsetning i sin egen lovgivning, f.eks i form av lover eller forskrifter.
  • EØS-komiteen:
    er avtalens sentrale besluttende organ og består av representanter for avtalepartene. Den møtes én gang pr måned og treffer beslutninger om innlemmelse av nye EF-rettsakter i EØS-avtalen.
  • EØS-utvalget:
    eller "Stortingets konsultasjonsorgan for EØS-saker" består av Utenrikskomiteens medlemmer og medlemmer av den norske delegasjonen til Parlamentarikerkomiteen for EØS. Her redegjør Utenriksministeren om alle rettsakter ca. én uke før de skal vedtas i EØS-komiteen.
  • EØS-rådet:
    består av medlemmer av EUs Ministerråd og medlemmer av Europakommisjonen og ett regjeringsmedlem fra hvert av EFTA-landene (vanligvis på utenriksministernivå). EØS-rådet møter to ganger i året. Dets oppgaver omfatter politiske og prinsipielle diskusjoner og konsultasjoner når EØS-avtalen skal endres.

Tilrettelagt og oppdatert av halvor.kongshavn@ub.uib.no mars og april 1999, des 2000