UB Bergen : Fagsider : Det juridiske fakultetsbibliotek : Rettsvitenskap

Danske lovforarbeider

en kortfattet veiledning

ved Jørn W. Ruud
[Oppr publ 2002, oppdatert februar 2010]

Ny nettside:

uib.no/ub

 

Saksgangen | Gjenfinning | EU-direktiver | Ordforklaringer | Eksempler


Saksgangen

Saksgangen til de danske lovforarbeidene har likhetstrekk med de norske, men står nok oss fjernere enn de svenske.

Kommissionsbetænkning

Arbeidet med en ny lov begynner normalt  i et av Regeringens ministerier. I en del tilfeller nedsettes en "lovforberedende kommission" for å utrede saken. Kommissionen har oftest et innslag av representanter for de interessegrupper som berøres av loven. Kommissionen kommer med en kommissionsbetænkning som kan danne grunnlaget for et Lovforslag. Før ministeriet går videre med saken kan den bli sendt ut til høring hos berørte instanser. Nyere betænkninger finnes delvis full tekst. Eldre betænkninger tilbake til 1850 må skaffes fra bibliotek. Vær oppmerksom på at bruk av utredningsutvalg i Danmark  på langt nær er så vanlig som i Norge og særlig i Sverige.

Lovforslag

Regeringen oversender så et lovforslag til Folketinget. Private lovforslag kan også fremsettes av Folketingets medlemmer. Som oftest er et privat lovforslag på forhånd godkjent av den folketingsgruppe som forslagstilleren tilhører og kan derfor i realiteten betraktes som vedkommendes partis forslag. Lovforslag er tilgjengelig online fra folketingsåret 1985/86.

Folketingets behandling av Lovforslag

Folketinget voterer tre ganger over et Lovforslag. Etter første gangs votering blir forslaget idag normalt sendt til et av Folketingets faste udvalg som noenlunde tilsvarer Stortingets faste komitéer. Udvalget diskuterer seg deretter frem til en Betænkning som så forelegges Folketinget til debatt og votering. Disse betænkningene må ikke forveksles med Regeringens kommisionsbetænkninger. Etter at lovforslaget er vedtatt sendes det til monarken for underskrift samt medunderskrift av en minister.

Publisering av ny lov

Endelig publiseres den nye loven i Lovtidende Afdeling A.


Enkleste fremgangsmåte i gjenfinningen

Den aller enkleste måten å finne danske forarbeider på er å gå til Folketingets hjemmesider (går tilbake i full tekst til 1985/86).  Åpne deretter Dokumenter og deretter Lovforslag. Følg deretter anvisningene og du vil få frem saksgangen frem til den vedtatte lov.

Et mer sofistikert hjelpemiddel til å finne lovforarbeider er Retsinformation  som er den danske stats juridiske online informasjonssystem.  Velg så Lov- og beslutningsforslag.

For å finne ut om det ligger en kommisionsbetænkning i saksgangen, se om Lovforslaget henviser til det. En del betænkninger er tilgjengelig i full tekst her eller på ministerienes hjemmesider. Spesielt kan Justisministeriets hjemmeside anbefales. De kan også oppspores via borger.dk. En komplett registerbase over danske kommisionsbetænkninger etter 1850 er laget av Statsbiblioteket i Århus.

Har man en lovbekendtgørelse og ønsker å finne den opprinnelige loven og og de lovendringer med tilhørende forarbeider som ligger bak kan det være komplisert. Søk loven først opp i Retsinformation og finn saksgangen i og historikken som deretter fremkommer  i margen på høyre hånd. Mislykkes det, må svaret nøstes opp via dansk Karnov (søk i Bibsys) og/eller trykte kommentarutgaver. Ansatte ved Universitetet i Bergen har dessuten tilgang til Karnov i onlineversjon, dog ikke med forarbeidene i fulltekst.


Implementering av EU-direktiv

Bruk Eurlex enten fra EUs hjemmesider eller fra Lovdata.base CLX7.


Ordforklaringer mm

 
  • Bekendtgørelser er generelle rettsforskrifter utstedt av det offentlige med borgerne som adressater. Det man i Norge kaller forskrifter, blir gjerne publisert som bekændtgørelse i Danmark. (Merk at ordet "forskrift" i Danmark brukes som fellesbetegnelse både for det vi kaller lover og forskrifter.)
  • Beslutningsforslag kan nærmest sammenlignes med de norske Dok. 8- forslag. Dvs de kan inneholde en oppfordring til Regjerningen om å foreta en bestemt handling. Dersom forslaget vedtas kalles det folketingsbeslutning.
  • Bemærkninger er i danske lovforslag den normale betegnelsen på motiver.
  • Betænkning er en innstilling fra et folketingsudvalg, må ikke forveksles med kommisionsbetænkning.
  • Finanslov er betegnelsen på det danske statsbudsjettet.
  • Folketingssåret er Folketingets sesjoner. I år med valg kan Folketingsåret bli delt 1. og 2. samling, henholdsvis før og etter valget.
  • Folketingstidende inneholder debattene i den danske nasjonalforsamlingen
  • Folketingsudvalgene er Folketingets faste fagkomiteer.
  • Kommission dvs. Lovforberedende kommission tilsvarer våre utredningsutvalg.
  • Kommisionsbetænkning tilsvarer våre NOUer. Etter de er avgitt, kan de bli sendt til høring til berørte instanser. Høringsvar, eller sammendrag av høriingsvar kan finnes vedlagt lovforslaget.
  • Landstinget var før 1953 førstekammeret i den gamle danske Rigsdagen. Den andre avdelingen var Folketinget.
  • Lovbekendtgørelser er administrative kunngjøringer i Lovtidende av en lov hvori senere endringer av loven er innarbeidet. Etterpå henvises det normalt til Lovbekendtgørelsen og ikke til den opprinnelige loven  slik vi gjør i Norge. Den opprinnelige loven regnes som et historisk dokument. Med andre ord: Lovbekendtgørelsen tilsvarer den norske lovsamlingens konsoliderte lover.
  • Lovforslag tilsvarer Proposisjon L og de tidligere Odelstingsproposisjonenen i Norge. I Retsinformation fra 1985.
  • Lovtidende deles i Danmark i 
    1. som inneholder almindelige love, bekendtgørelser og lovbekendtgørelser.  
    2. hvor man finner Finansloven og andre budsjettsaker. 
    3. hvor Danmarks traktater samt internasjonale konvensjoner kunngjøres.
  • Ministerialtidende inneholder et utvalg av de viktigste sirkulærer, veiledninger mm. Man kan si at man her finner informasjon fra en myndighet til en annen.
  • Ministeriene er de danske departementene.
  • Private lovforslag vil i Danmark oftest bety opposisjonens lovforslag. De har normalt liten sjanse til å bli vedtatt. I stedet prøver gjerne opposisjonen gjennom såkalte beslutningsforslag å pålegge Regjeringen å forberede et bestemt lovforslag.
  • Rigsdagen.  Navn på den danske nasjonalforsamling før 1953. Rigsdagen var delt i Folketinget og Landstinget.
  • Udvalg, se Folketingsudvalgene